Filip erklærte seg offentlig bankerott i 1557. Franskekongen erklærte seg også bankerott. Wallerstein skriver: Bankrottene innebar altså noe mer enn finansielle reorganiseringer. Det var en hel verden som hadde styrtet sammen. Det var ikke bare en bestemt statsstruktur som falt. Det dreide seg om mer enn Karl V's tragiske abdikasjon foran sine gråtende riddere.
Spania fikk store malere i denne perioden. Det amerikanske imperiet. Jeg vil ikke prøve å gi en beskrivelse av utviklinga i de spanske koloniene i Amerika. Jeg vil bare skrive litt om hva disse koloniene kunne bety for Spania og om deres forbindelse med Spania. Da Spanjolene marsjerte inn i Amerika var de et folk som var vant til å erobre nytt land. De hadde drevet med det i mange hundre år. Når de erobret nytt land fikk erobrerne eiendomsrett til landet. Slik var det også i Amerika. Men Spania manglet energi og administrativ evne til å skape et sterkt byråkrati og rå fullt ut over sine kolonier.
Spania bidrog til at den sørlige del av Nederlandene, det nåværende Belgia, på nytt ble katolsk. I barokkstilen fant den katolske kirka den stil som den mente var mest tjenelig for å uttrykke Guds og kirkas velde. Kirkemøtet i Trident hadde understreket at kunsten skulle være lettfattelig og overtalende. Den skulle skape undring og overbevise menneskene om de kristne undrene. Barokkstilen er storslagen og svulstig.
eks. nærmeste by eller gruvesamfunn. Dette i motsetning til plantasjen, som produserer for verdensmarkedet. Den forferdelige dødeligheten som rammet indianerne kan ikke lastes Spania. Indianerne manglet immunitet mot de sykdommer som fantes i den gamle verden, og det var bare et for når denne massedøden ville ramme indianerne. De sentrale spanske myndighetene kom med forskjellige tiltak for å beskytte indianerne mot utbytting fra de spanjolene som flyttet til Amerika, uten stor effekt. Nederlenderne gikk mer brutalt fram mot de innfødte i Indonesia enn spanjolene gjorde i Amerika.
Det var et verdenssystem som raste sammen. I hundre år hadde Europa nytt godt av en ny blomstring. Menneskene hadde forsøkt å ta del i den på gamle og hedvundne måter. Men det teknologiske framskrittet og gjæringen blant de kapitalistiske elementene hadde allerede utviklet seg for langt til at det var mulig å gjenskape politiske imperier som kunne hamle opp med de økonomiske arenaene. En kan si at året 1557 markerte dette forsøkets nederlag samt opprettelsen av en maktbalanse i Europa som ga rom for at stater som tok sikte på å bli nasjoner (la oss kalle dem nasjonalstater) kunne realisere seg selv og nyte godt av verdensøkonomien som ennå blomstret. Spania reduseres til en tredjerangs makt.
Men reformasjonen og bondekrigene kom på 1520-tallet og kastet om kull framgangen. Nedgangstider satte inn i Tyskland der adelens makt økte og de regionale fyrstene ble konsolidert, stikk i mot den utviklinga som foregikk i de delen av Europa som etter hvert kom til å bli ledende. Med Augsburgtraktaten i 1555 ble splittelsen av Tyskland den anerkjente orden. Augsburgtraktaten stadfestet at de protestantiske fyrstene hadde samme rett som de katolske til å bestemme hvilken religionsform som innbyggerne i fyrstedømmene skulle ha.
Til gjengjeld for disse kredittene fikk lånegiverne monopol på diverse næringsvirksomhet. Fuggerne fikk f. eks, monopol på å drive sølvgruver i Tyskland, og også beiterettigheter over store områder kunne kredittorgrupper få enerett til. Lånegiverne kunne også få tilgang til kongens inntektskilder og rett til å utpante skatt. De overtok altså deler av det vi betrakter som statens oppgaver som motytelse for lån.
" England gjorde bruk av italieneren John Cabot, men hans "engelske" ekspedisjon var avhengig av spansk støtte. Det var ikke før i det syttende århundre at Frankrike og England tok til med oppdagelsesferder, og de lyktes ikke riktig før i det attende. Men i det sekstende århundre lyktes Spania i å skape et svært imperium på det amerikanske kontinent, et imperium med et omfang som bare var begrenset av transportkostnadene. Dette innebar en lynrask økning av den atlantiske handelen, som fikk sitt volum åttedoblet mellom 1510 og 1550, og så igjen tredoblet fra 1550 til 1610.
Da de spanske koloniene i Amerika rev seg løs fra Spania kort etter år 1800 ble indianernes situasjon forverret. Det europiske imperiet går i oppløsning. I 1556 røk imperiet fra hverandre. Karl V abdiserte. Nederlandene gikk til Filip II av Spania, sønn av Karl, men landene i Sentral-Europa ble et eget rike.
Spania oppnådde å få kontroll over de viktigste handelsbyene i Italia med unntak av Venezia. Imperiet var stort og mangfoldig. Det utgjorde på ingen måte noen enhet. Det som bandt imperiet sammen var fyrsten. Da Karl V ble kronet til keiser over det Hellige Tysk-Romerske riket styrte han over Spania, Nederlandene, forskjellige deler av Tyskland, inkludert Østerrike, Bøhmen, Ungarn, Franche-Comte, Milano og de spanske middelhavsbesittelsene (Napoli, Sicilia, Sardinia og Balearene). I 1521 overlot Karl styret over Østerriket til sin bror Ferdinand.
Reiser til utlandet og innreise til Norge - FHI
I første del av Karl V's regjeringstid var disse høyt utviklete kapitalistiske områdene (Sør-Tyskland, Antwerpen og de nord italienske byene) de viktigste støttene for Imperiet. Den rikeste finans- og kapitalist gruppering i Europa var de tyske Fuggerne. Fuggerne drev ikke bare med handel og finansieringsvirksomhet, men også med gruvedrift. De, og en stor del av de betydelige handels- og finanshusene i Sør Tyskland, kom til å bli så nært bundet opp til Imperiet at de stod og falt med hverandre. I Tyskland hadde situasjonen lenge vært kaotisk, men i perioden 1450-1500 hadde det skjedd en viss konsolidering av fyrstedømmene.
Suarez teori som hadde til hensikt å redusere statens makt til fordel for pavens makt, skapte større avstand mellom kirka og staten. Under Karl Vs tid begynte konsilet i Trent (1545-1563). Det misbruk som reformasjonen hadde pekt på var en viktig del av bakgrunnen for at dette møtet ble sammenkalt. Kirkemøtet ville ikke forandre på de kirkelige læresetningene, men det ville stramme inn på de geisteliges moral, eller mangel på sådan, og gå inn mot korrupsjon og misbruk. Møtet resulterte i veldefinerte dogmer og tiltak for å heve presteskapets standard, og den katolske kirka ble bedre rustet til å ta opp kampen mot reformasjonen. Og motreformasjonen ble ganske vellykket. Mye av det som reformasjonen hadde vunnet i den første tida gikk tapt.
Spania - Tyskland sammendrag Fotball resultat og høydepunkter